"Stalins kyr" av Sofi Oksanen, 2009

"White man"  av Sara Johnsen

"Keiseren av Potugallien"  av Selma Lagerlöf

 

Himmelstormeren av Cecilie Enger, 2007

 

 

Ellisif Wessel var født 1866 i en velstående familie og tok middelskoleeksamen i Kristiania. I året 1914 ble hun stevnet for retten og innkalt til rettspsykiatrisk vurdering. 

 

Saken ble henlagt og Ellisif  Wessel levde i 35 år til.

 

Kong Håkon ville besøke henne på gamlehjemmet, men det nektet hun. Hun var jo republikaner og hadde vært med på å stifte fagforeningen ”Nordens klippe” med faneteksten – Ned med tronen, alteret, pengeveldet -

Hvem var hun?

 

Den 20.mars 1886 gikk det nygifte paret Ellisif og Andreas i land i Kirkenes, etter mer enn 14 dagers reise fra Kristiania. Andreas var nyansatt distriktslege i Sør-Varanger som med sine 4000km besto mest av flate vidder, elver, stryk og sjøer. Det bodde 337 nordmenn, 733 samer og 862 finner i hele Sør-Varanger. Oppe i åsen i Kirkenes så de den hvite legeboligen med navnet Solheim. Ellisif mener den har fått navnet fordi sollyset skinte gjennom plankene i veggene. Kirkenes besto ellers av en kjøpmann, en prest og noen fattige fiskerfamilier.

 

På sine legebesøk så ekteparet mye nød, fattigdom og sult. Ellisif var en god fotograf og med bilder og ord dokumenterte hun dette. Men de høye herrer i Kristiania mente at de der nord hadde seg selv å takke for fattigdommen. Og fikk de for mange bevilgninger, var de redd for at de ble late…

 

Historien om Ellisif Wessel og hennes kamp for mer rettferdighet blant de fattige arbeiderne er interessant lesing. Det er en genial måte å fortelle historie på ved å pakke den inn i romanformen. På den måten  blir den ”tilrettelagt” for flere lesere.

 

Sjekk om boken er inne på biblioteket her.

 

Anbefalt Åslaug Hovde

 

 

"Fars krig" av Bjørn Westlie, 2008

 

 

Bjørn Westlie er født i 1949 og journalist  i Dagens Næringsliv. Han har skrevet flere bøker og i 2009 kom romanen “Fars krig”.

 

Boka forteller om faren som var nazist og frontkjemper. Sønnen hadde liten kontakt med faren i oppveksten, og i 1992 ble all kontakt brutt. S

 

Som en protest mot det faren stod for, melder sønnen seg inn i AKP, noe som han i dag tar helt avstand fra.

 

Faren leser inn sitt liv på kassetter som han sender sin sønn for om mulig å opprette en kontakt igjen.

 

Disse blir liggende i 15 år før sønnen Bjørn hører på dem og etter en stund tar kontakt med faren.

 

Det blir mange spørsmål, mange samtaler og mange “hvorfor”, og særlig spørsmålet om faren var et “ondt menneske” som hadde svirret rundt i sønnens hode i hele barndommen, før ting er på plass til en slags forståelse.

 

Denne romanen får en til å tenke og reflektere over hendelser i dagens samfunn som også kommer inn på dialog og forståelse.

Moren til Bjørn giftet seg med Petter Westlie etter krigen. Hun var venninne med Ruth Maier, en jødisk kvinne som bodde i Lillestrøm en tid, men ble tatt til fange i 1949 og endte sitt liv i konsentrasjonsleir, bare 22år gammel.

 

Boka om Ruth Maier kom ut i 2008, skrevet av Jan Erik Vold.

Dette er en modig bok av forfatteren, og gir oss mye å tenke på!

 

Den forteller mye om krigen faren var en del av, og forholdet far og sønn. Hvor vanskelig det er å forholde seg og kanskje forsone seg med at en som står en nær har gjort noe en kanskje aldri forstår.

 

Sjekk om boken er inne her.

 

Anbefalt av Åslaug Hovde, bibliotekar

Incontro av Anne Gjeitanger (utgitt 2005)

Forfatteren Anne Gjeitanger er født i Oslo 1963. For tiden er hun bosatt i Italia.

Hun jobbet som forlagsredaktør en del år før hun utdannet seg innen alternativ terapi.

I 2005 debuterte hun med romanen "Incontro".

Deretter fulgte 4 romaner til, hvorav 3 av dem fortsetter fortellingen om billedkunstneren Tale.

I romanen Incontro skildres møtet mellom Tale og Mimi som ikke har sett hverandre på mange år. De var nære venner på en kunstskole i Hamburg, der Mimi var lærer og Tale student. Mimi bor nå på Jæren i barndomshjemmet og skal ha sin første utstilling. De har ikke hatt mye kontakt de siste årene, og forfatteren skildrer møtet og forsøket på å nærme seg hverandre igjen, på en fin og varm måte.

Anne Gjeitanger har et nydelig språk, og selv om romanen virker stillferdig, dirrer den av spenning.
Fortellingen om billedkunstneren Tale fortsetter i :

·        “Juni, September, Oktober, Mai” 2007

·        “Begynnelse i november” 2008

·        “Hente seg hjem” 2009

 

Sjekk om "Incontro" er inne her.

 

Anbefalt av: Åslaug Hovde, bibliotekar

Samtidsruinar av Marit Eikemo. 2008. Essays