Sammendrag av forslag til budsjett 2015

Stramt budsjett krever prioriteringer

Rådmann i Skedsmo legger frem administrasjonens budsjettforslag for politisk behandling i hovedutvalgene 19. november, i formannskapet 26. november og i kommune­styret 10. desember. Eldrerådet skal behandle forslaget 14.11 og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandler forslaget 17.11. 

I budsjettrundskrivet som ble vedtatt før sommeren påviste rådmannen et merbehov på 70,2 mill. kroner. Rådmannen foreslår å bruke inntektsveksten, som følger av nye innbyggere og statsbudsjettforslaget, til å dekke inn mest mulig av dette. Sektorene har fått tilført 27,7 mill. kroner utover pris- og lønnsjustering til nye eller utvidede tiltak.


Budsjettforslaget innebærer videreføring av hovedlinjene fra forrige handlingsprogram. Det inne­bærer at standarden på tjenestene forsøkes videreført på samme nivå med en befolkningsvekst på 950-1.050 nye innbyggere i året. På investeringssiden er det ikke rom for å legge inn noen nye store prosjekter i handlingsprogramperioden. Det nevnes behov for å bygge ut større skolekapasitet i Lillestrøm, det utredes utvidet østfløy LIBOS, bro og gangvei ved Slora, lokalmedisinsk senter, og flere sentrale service og støttefunksjoner.


Driftsrammene for sektoren går ned fra 2014 til 2015, men det er ikke like negativt som det ved første øyekast synes. Regjeringen har trukket tilbake krav om 20% betaling av syke­husinnleggelser, som for oss utgjør 52,7 mill. kroner, og sektorrammen til Helse og sosial er redusert tilsvarende. Det er også trukket ut 12 mill. i driftsrammene, som er overført til økte rente og avdragsutgifter i forbindelse med overtagelse av Asak skole og økte investeringer på teknisk sektor, som vann/avløp og renovasjon.


Den stramme totalrammen medfører blant annet at rådmannen ikke har funnet midler til å finansiere driften av mer enn 36 plasser av de 86 nye plassene i omsorgsboligene som ferdigstilles i 2015 i Kjerulfs gate. Det ferdigstilles 16 nye plasser på Frydenlund skole og ressurssenter fra våren 2015 og det er lagt inn 5 millioner til å drifte disse, men merkost­naden for helårsdrift av disse plassene fra 2016 (7 mill.) er det ikke funnet rom for i dette budsjettet.


Forslaget bygger på statens prognoser, som tilsier en lønnsvekst på 3,3% fra 2014 til 2015. I tillegg er det satt av en buffer 8,1 mill. kroner på en sentral post som tilsvarer ytterligere 0,5% lønnsvekst fra 2014 til 2015, i tilfelle lønnsveksten går utover statens prognoser.


Pensjonskostnadene har økt. Rådmannen har videreført en pensjonsavsetning på 16,8% fra forrige HP for de som er i den alminnelige ordningen. Prognosene fra KLP tilsier at dette kan være for lavt. Premiefondet i pensjonsordningen vil imidlertid dekke opp for eventuell manglende avsetning i Handlingsprogram-perioden. Dette er ikke en varig løsning, og råd­mannen påpeker at dette bør løses i løpet av de nærmeste årene. Som følge av overgangen til KLP som pensjonsselskap er det også et lagt inn et årlig påkrevd egenkapitaltilskudd på 5,57 mill. kroner.

Driftsbudsjettet

Budsjettforslaget for 2015 har 3,3 milliarder kroner i samlede inntekter. Forslaget gir sektorene 121 mill. kroner i økte rammer i 2014 hvorav 77,5 mill. er realvekst. Det fore­slås 57 flere årsverk og samlet vil kommunen ha 3.000 årsverk i 2015. Den største veksten er i helse- og sosialsektoren som økes med 30 årsverk og i utdanningssektoren med 11 årsverk. Budsjettforslagets viktigste driftsendringer er:

  • Sektorene er tilført en ekstra ramme på 10,66 mill. kroner for å dekke opp for effekten av lønns­oppgjør i 2014.
  • Eiendomsavdelingen er styrket med 2,2 mill. kroner til å dekke helårseffekt av drift av nye Bråtejordet skole.
  • Rammen til eiendomsavd. (0,9 mill.) og H&S-sektoren (6,25 mill.) er styrket for å drifte oppstart av Kjerulfsgate bo- og aktivitetssenter. H&S-sektoren har også fått en ramme­økning fra 2015 til 2016 på 8,75 mill. for å håndtere helårsdrift av 36 plasser i Kjerulfs­gate.
  • Det er lagt inn ekstraordinære vedlikeholdstiltak for 2,1 mill. kroner i 2011 finansiert med omdisponering av fond. Bevilgningen vil bli brukt til å dekke tiltak for å ivareta brann­tekniske krav, utbedring av tak og nødvendige utbedringer i svømmehaller.
  • Det er lagt inn en årlig avsetning i driftsregnskapet for egenkapitalinnskudd til KLP på 5,67 mill. kroner.

Eiendomsskatten forventes å gi 60,0 mill. kroner i inntekt i 2015, som er opp fra ca. 37,5 mill. kroner i 2014. Etter 10 år med eiendomsskatt foretas nå retaksering av eiendomsverdiene, men det endelige beløpet for nye eiendomsverdier er ikke ferdig til dette budsjettforslaget. Inntil det nye taksten er klar forholder rådmannen seg til anslaget som ble brukt i siste budsjettvedtak.

Følgende forslag, basert på gjeldende HP-vedtak, til disponering av eiendomsskatten er lagt inn i budsjettet:

E-skatt HP 2015-2018

E-skatt HP 2015-2018
P-nr Prosjekt(T) HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
  E-skatt i driftsregnskapet (iht. vedtatt takstøkning)  -60 000 -60 500 -61 000 -61 500
9200 EIENDOMSSKATT udisponert beløp avsatt til fond 18 341 28 491 34 541 37 741
9260 EIENDOMSSKATT bruk av eskattfond 0 0 0 0
9200 EIENDOMSSKATT, DRIFT SA og TEKNISK sektor (inkl. taksering) 2 414 2 414 2 414 2 414
9204 2014-2016 5 LÆRLINGEPLASSER 800 450 0 0
9207 2014-2015 EU-KOORDINATOR (DRIFT) 200 0 0 0
9230 2012 - GRATISPRINSIPP/DRIFTSTILSKUDD (KUL) 2 400 400 400 0
9234 2012 - OPPLEVELSESKORTET 200 200 0 0
9235 2013 - MINORITETSSPRÅKLIGE I SKOLEN 1 000 1 000 0 0
9240 2013 - PILGRIMSLEDEN 300 300 0 0
9242 2013 - SØNDAGSÅPENT HOVEDBIBLIOTEK 300 300 0 0
9243 2013 - UNGDOMSLOKALER I KIRKEGATA 14 1 000 1 000 0 0
9245 2014 - DRIFT AV SLORAHALLEN 1 900 1 900 1 900 1 900
9246 2013 - EKSTRA TILSKUDD SKOLEKORPS 300 300 0 0
9255 2005 - FRITIDSKLUBBER OPPRUST/DRIFT 700 0 0 0
9258 2005 - FORSKJØNNING AV PARKER OG GRØNTOMRÅDER 1 000 0 0 0
9260 2005 - NÆRINGSUTVIKLINGSTILTAK 2 000 2 000 2 000 0
9263 2006-2008 - G/S-VEI OG TRAFIKKSIKRING (til investeringsregn.) 1 600 1 600 0 0
9295 2014 - AKTIVITETER FOR BARN OG UNGE 500 500 0 0
9297 2014 - STUPETÅRN NEBBURSVOLLEN (til investeringsregn.) 5 000 0 0 0
9299 RENTER OG AVDRAG LÅN E-SKATTPROSJEKTER 20 045 19 645 19 745 19 445
  SUM E-SKATT DRIFTSREGNSKAP 60 000 60 500 61 000 61 500
Som tabellen viser vil det være store årlige summer disponible for politisk disponering. Rådmannen foreslår ikke en disponering av disse merinntektene i eiendomsskatten. Med dette oppsettet vil det være følgende udisponerte eiendomsskatteinntekter i HP-perioden:
Årlige summer
År2015201620172018
E-skatteinntekt 60.000 60.500 61.000 61.500
Udisponert e-skatt 18.341 28.491 34.541 37.741

Kommunens avgifter og gebyr justeres opp for prisstigning med 3,0% (eller iht. konsum­pris­indeksen) bortsett fra følgende priser:

  • Maksimalsatsene for opphold i barnehager er fastsatt av staten å øke fra kr 2.405 i 2014 til kr 2.560 i 2015. Økningen er 100 kroner pr. måned mer enn pris- og lønnskompensa­sjon iht. regjeringens forslag til maksimale barnehagepriser.
  • Vann­avgiftene reduseres med 4,6%, avløpsavgiften reduseres med 3,9% og feieavgiften reduseres med 10%. Gebyr for situasjonskart holdes uendret.

 

Investeringer

Kommunen vil ved utgangen av 2015 ha en samlet gjeld på 3.033 mill. kroner eller ca. 57.140 kr pr. innbygger.

Det foreslås investeringer i løpet av 4-årsperioden for 866 mill. kroner eks. MVA., herav 316,8 mill. kroner i 2015. De viktigste investeringene er ferdigstillelse av ny barnehage på Bråtejordet, Kjerulfsgate bo- og aktivitetssenter i 2015, tilbygg på Strømmen barnehage for 16 mill. i 2015 og tilbygg på Lillestrøm barnehage for 28 mill. i 2016. Det er også store årlige investeringer i forbedringer av vann- og avløpsnettet iht. politisk vedtak om å forsere gjennomføringen av disse forbedringene til 15 år.


Rådmannen har i tillegg til tidligere vedtatte investeringsprosjekt i forrige HP lagt inn følgende endringer i budsjettforslagets investeringsbudsjett (inkl. MVA):

Investeringer
EPC- prosjekt på eiendomsavdelingen (energiøkonomisering) i 2015. 31,2 mill
Tilbygg på Strømmen barnehage i 2015. 16,0 mill
Stupetårn Nebbursvollen i 2015. 5,0 mill
Ny infrastruktur på Solbergområdet i 2015. 3,2 mill
Ny infrastruktur på Solbergområdet i resten av HP-perioden (sum alle år). 56,4 mill
Tilbygg på Lillestrøm barnehage i 2016. 28,0 mill
Kommunestyret vedtok i gjeldende HP å delvis finansiere utbygging av Kjerulfsgate bo- og aktivitetssenter fra eiendomssalg i 2014 med 75 mill. kroner. Rådmannen viste da til at anslaget i 2014 kanskje var satt noe høyt. Det viser seg nå at salgene drar noe ut i tid, og vi må mellomfinansiere 45 mill. kroner med lån.                                    45,0 mill.
Brutto investeringer i HP 2015-2018, konto 00000-05999 eks. MVA. 
(prosjektnr. 92** = e-skatteprosjekt) (1.000 kr)
Brutto investeringer
SSektor (T)ProsjProsjekt(T)HP 2015HP 2016HP 2017HP 2018SUM HP
1 SA 1030 Vedlikeholdsprosjekter 1 900 1 900 1 900 1 900 7 600
1 SA 1051 Fiberoptisk plan 1 200 1 200 1 200 1 200 4 800
1 SA 1060 Enøk-inv fra 2010 (2.5611.011) - se 6020 3 000 3 000 3 000 3 000 12 000
1 SA 1090 Epc - pakke 1 - 2015 31 200 0 0 0 31 200
1 SA 2071 Ny barnehage bråtejordet 36 800 0 0 0 36 800
1 SA 2074 Bråtejordet - vei 35 200 0 0 0 35 200
1 SA 2078 Tilbygg strømmen barnehage - 2015 16 000 0 0 0 16 000
1 SA 2079 Tilbygg lillestrøm barnehage - 2015 0 28 000 0 0 28 000
1 SA 3081 2012 - Kjerulfsgate bo- og akt.senter 115 400 0 0 0 115 400
1 SA     240 700 34 100 6 100 6 100 287 000
2 UTD     0 0 0 0 0
3 H&S 3028 Investeringer helse- og sosialsektoren 1 900 1 900 1 900 1 900 7 600
3 H&S     1 900 1 900 1 900 1 900 7 600
5 KULTUR 5010 Maskiner 900 500 500 500 2 400
5 KULTUR 5014 Rehabilitering idretts- og friluftsanlegg, parker 700 700 700 700 2 800
5 KULTUR 5015 Lekeplasser 0 200 200 200 600
5 KULTUR 5016 Rehabilitering uteanlegg, sørum fritidsgård 300 300 300 300 1 200
5 KULTUR 5024 Digitalisering biblioteket (2015) 500 500 0 0 1 000
5 KULTUR 5038 Fremtidige prosjekter kultur (2016-2018) 0 200 700 700 1 600
5 KULTUR 5071 Kulturverntiltak 200 200 200 200 800
5 KULTUR 5082 Elvebredden Kunstpark (se 9218) 600 600 600 600 2 400
5 KULTUR 5095 2015 - Fjerning grunnvann stalsberghagen gravlund 2 500 0 0 0 2 500
5 KULTUR 9297 2014 - stupetårn nebbursvollen 5 000 0 0 0 5 000
5 KULTUR     10 700 3 200 3 200 3 200 20 300
6 TEKNISK 6100 Samferdsel 7 400 7 400 7 400 7 400 29 600
6 TEKNISK 6400 Vann 25 000 60 000 42 100 42 100 169 200
6 TEKNISK 6500 Kloakk 15 000 115 000 55 000 55 000 240 000
6 TEKNISK 6810 Kjøp/salg av maskiner/transportmidler 1 900 1 900 1 900 1 900 7 600
6 TEKNISK 7016 Hovedplan veilys 8 400 8 400 8 400 8 400  
6 TEKNISK 7030 Nittedalsgata g/s 0 4 100 4 100 0  
6 TEKNISK 7090 Solberg ny infrastruktur 800 17 120 17 000 22 340 57 260
6 TEKNISK 7091 Prosjektering solberg 2 400 0 0 0 2 400
6 TEKNISK 9263 2006-2015 - g/s-vei og trafikksikring 1 600 1 600 0 0 3 200
6 TEKNISK     62 500 215 520 135 900 137 140 551 060
  TOTALT     315 800 254 720 147 100 148 340 865 960

Brutto investeringskostnader eks. MVA. (konto 04290)


Regjeringens statsbudsjettforhandlinger i Stortinget er fortsatt uavklart, og evt. endringer i kommunens budsjettforslag som følge av dette må i så fall justeres inn frem mot kommune­styrets behandling.


Det vises for øvrig til de detaljerte budsjettkommentarene

Sammendrag av hovedpunkter i sektorkommentarene

Sentraladministrasjonen

Kommunen arbeider for at kommunikasjonen med publikum i størst mulig grad skal skje digitalt. Det krever at den digitale kommunikasjonen utvikles i omfang og gjøres så bruker­vennlige som mulig. Rådmannen fortsetter satsingen på dette området fra forrige budsjett og øker bevilg­ningen med 0,8 mill. kroner i 2015, som engangsbevilgning fra fond, til utvikling av WEB og portal.


Økt bruk av innbyggerportalen krever økte bevilgninger. Det foreslås å omdisponere midler fra kompetanseløftordningen med kr 330.000 til styrking av bevilgningen for drift av inn­byggerportalen, og innebærer at kompetanseløftordningen avvikles.


Rådmannen går inn for å starte arbeide med et nytt intranett, og bevilger 250.000 til et for­prosjekt. Et godt fungerende intranett er viktig for organisasjonen, noe dagens løsning ikke ivaretar godt nok. Midlene hentes fra fond, og er derfor engangsmidler. Det er også via bruk av fond lagt inn kr 650.000 i 2015 til videreutvikling av printkonsept.


I fremtiden skal innkjøp i stor grad skje via e-handel. Målet for neste år er at 75% av inn­kjøpene skal skje på denne måten. Det gir kostnadseffektiv behandling og bidrar til at inn­kjøpsavtalene i større grad blir fulgt opp. For å sikre gjennomføringen foreslås det å opprette ny stilling i økonomiavdelingen. Når prosjektet er gjennomført, vil stillingen benyttes til å bistå sektorene i ordinære innkjøpsprosesser.


Eksisterende system for fakturahåndtering skal skiftes ut, og det bevilges kr. 400.000 til prosjektet.


Det er lagt inn midler til helårsdrift av Bråtejordet skole med 2,2 mill. kroner fra 2015, og 0,9 mill. kroner til oppstart i Kjerulfsgate i 2015 og 2 mill. kroner til helårsdrift fra 2016.


Staten har gitt beskjed om at det ligger forslag om å overføre ansvaret for innføring av skatt og arbeidsgiveravgift fra kommunene til staten. Det er signalisert at det kan skje fra 1.1. 2016, og at det arbeides med forslag til prosess for gjennomføringen. Foreløpig er ikke noe endelig bestemt, og det er derfor ikke hensyntatt i dette forslaget til budsjett.


Beredskapsfunksjonen er plassert i rådmannens stab og bemannes med en halv stilling. Endringen representerer ikke økte kostnader, siden stillingsressurser er overført fra helse- og sosialsektoren.


Miljøavdelingen, som består av to stillinger, er overført til teknisk sektor og bevilgninger er overført fra sentraladministrasjonen i samsvar med dette.


Bemanningen i lønningsavdelingen er i en overgangsfase økt med en stilling fra 2015.


Rammen til sentraladministrasjonen er redusert tilsvarende ett årsverk fra 2015 som følge av overføring av stillingen til teknisk sektor.


For å dekke driftskostnader og lisenser for teknisk utstyr (Ipads) til politikere økes årlig bevilgning med kr 300.000 fra 2015. I tillegg foreslås det å bevilge kr 190.000 til dekning av nytt utstyr for politikere etter valget i 2015.


Bevilgning til næringsutviklingsarbeid er økt med 1 mill. kroner fra 2015. Bevilgningen skal brukes til årlige driftstilskudd til næringsselskapene som kommunen er engasjert i. I tillegg er det tidligere vedtatt i forrige HP å bevilge 2 mill. kroner til næringsprosjekter fra eiendoms­skattemidler i perioden 2015 til 2017.


Asak skole ble kjøpt i 2014. Dette var tidligere et OPS prosjekt og kommunen betalte husleie som var bevilget i eiendomsavdelingens budsjett. Bevilgningen på 8,8 mill. overføres til felleskapitlet for dekning av kapitalkostnader fra finansiering av kjøpet. Bakgrunnen for endringen er at kapitalkostnadene over tid er lavere enn husleiekostnadene.

Utdanningssektoren

Hovedtrekk i utviklingen i sektoren

Utviklingen i barnetallene er en sentral faktor for dimensjoneringen av tjenestetilbudet i sektoren, og tallene følges nøye gjennom året ut fra faste rutiner med basis i oppgaver fra SSB/Folkeregisteret og egne rapporteringer fra skolene og helsestasjonene.


Veksten i barnetallene de siste årene er ikke jevnt fordelt. Et markert trekk ved utviklingen er den sterke veksten innenfor «LSK-triangelet». Vi ser derfor et økende misforhold mellom bosettingsmønsteret og skole- og barnehagekapasiteten. Dette misforholdet medfører en overkapasitet på Skedsmokorset og en underkapasitet innenfor «LSK-triangelet».


Strømmen-/Skjettenområdet har hatt stor vekst de siste årene som følge av ferdigstillelse av flere boligprosjekter. Nye områder er også planlagt med utbygging av ca 350 boliger på Bråtejordet nærmest i tid. Skolekapasiteten har vært anstrengt over flere år, og i noen tilfeller har familier med barn som flytter hit, blitt henvist til skoler i andre deler av kommunen. For de som berøres er dette vanskelig å akseptere, og resultatet har blitt mange klagesaker.


Selv om Sagdalen skole nå har overtatt lokalene etter Stalsberg skole og har kapasitet til 28 klasser, er klassetallet allerede dette skoleåret 29. Skjetten skole har nå 22 klasser (eg. elev­tall tilsv. 23), også over kapasitet på 21. Begge skolene vil de nærmeste årene motta nye elever i 1. klasse i et antall over skolenes kapasitet. Dette må løses med paviljonger.


Skolekapasiteten i Lillestrøm er også anstrengt, men uten at en til nå har blitt nødt til å henvise til andre skoler. Samlet på Volla og Vigernes er det nå paviljonger for 6 klasser. Ved slutten av planperioden vil kommunen være i situasjon hvor ytterligere kapasitetsbehov bør løses med utvidet permanent skolekapasitet i form av en ny skole i Lillestrøm.


Det er nå også stor underdekning av barnehageplasser i de samme områdene, og familier må henvises til barnehager med ledig kapasitet, noe det er på Kjeller og Skedsmo­korset.  Her sees en ny tendens i forbindelse med opptak til barnehagene hvor innvandrer­familier er mindre mobile, slik at de ofte ikke tar imot plass utenfor eget nærområde. Det er et økende antall barn med funksjonsnedsettelser som medfører større behov for tilpasninger i barne­hager og skoler.


Selv om ny barnehage på Bråtejordet etter planen skal åpne i 2016, kan det fortsatt bli underdekning i Strømmen-/Skjettenområdet.


Fortsatt utbygging i Strømmen-/Skjettenområdet og langs Nitelva tilsier at det vil være behov for ny skole og barnehage i området innen 5 – 7 år. I forbindelse med rullering av kommune­planen er det pekt på et område i aksen Skjærva-Nordby.


Gjennom ombygging/utvidelse økes kapasiteten ved Frydenlund skole og ressurssenter fra 40 til 56 elever. Ferdigstillelse er planlagt til april 2015.

Utviklingen i barnetallene

Antall fødte varierer noe fra årskull til årskull, men de to siste årene har det vært en nedgang på 20 % i fødselstallene, sannsynligvis fordi det nå er færre kvinner i fertil alder. Likevel vil innflytting erfaringsmessig føre til at tallene øker mot skolestart.


Årskullene for aldersgruppen 0 – 5 år utgjør nå 3.128 barn, for gruppen 6 – 15 år   6.676 (Folkeregisteret 01.07.14). Det er 86 flere bosatte enn faktisk elevtall i skolene pr. 01.09.14. I hovedsak skyldes det barn på private skoler.


Det er en variasjon i årskullene fra 563, født i 2013, til 693, født i 2003. Det innebærer at antall barn som begynner i barnehagene og skolene og går ut i 10. klasse vil variere fra det ene året til det andre. Denne utviklingen vil de neste årene representere en kritisk faktor i forbindelse med plan- og budsjettarbeidet og kan få konse­kvenser på mange felt i sektoren.


Pr. 01.09.14 var det 6.590 barn i grunnskolen. Veksten i elevtallet fra 01.09.13 til 01.09.14 ble dermed ca 90 elever, noe som er høyere enn ventet. Økningen skyldes variasjon i års­kullene, men først og fremst innflytting. Denne er vanskelig å forutse, og vi legger derfor til grunn en økning på 60 elever fra 01.08.14 til 01.08.15, som det også er gitt kompensasjon for i sektorens budsjettramme.

Kapasitetssituasjonen i skolene og barnehagene

I «Skolebehovsplanen» og «Barnehagebehovsplanen», begge behandlet i 2014, gjennom­gås status og fremtidig kapasitetsbehov med sikte på en god tilrettelegging for brukerne. Demografiske endringer nødvendiggjør en kontinuerlig vurdering av skolenes inntaks­områder, og det vil fortsatt være behov for å vurdere og eventuelt endre innarbeidede mønstre for områdetilknyt­ning.

Vedtatt kommuneplan legger opp til fortsatt vekst i «LSK–triangelet». Bråtejordet skole stod ferdig til skolestart i 2014 og vil dempe kapasitetspresset i Strømmen-/Skjettenområdet noe.

Planlagt utbygging av Bråtejordet med ca 350 boliger vil skje over 7-8 år og de første 20 boligene kan forventes ferdig mot slutten av 2016.

Det er nå kjøpt tomt for ny skole i Lillestrøm, og planlegging bør starte i HP-perioden. Det vil senere bli behov for ny skole og barnehage i Strømmen-/Skjettenområdet. Her bør tomt lokaliseres slik at planlegging kan komme i gang i slutten av HP-perioden. I mellomtiden må skolene i Lillestrøm og Strømmen/Skjetten ha paviljongløsninger. Volla skole har nå paviljonger for 4 klasser og Vigernes for 2.

Vi står foran en betydelig nedgang i barnetallet på Skedsmokorset. Dette innebærer i første omgang ledig barnehagekapasitet. Elevtallet på Vardeåsen skole har vært lavt i flere år, men i de kommende årene vil nedgangen komme også for Brånås og Åsenhagen. Antall skole­begynnere i disse områdene vil gå betydelig ned, til dels med en halvering fra 2014 til 2019. Så lenge det ikke er noen boligbygging av betydning, vil dette bare endre seg dersom det skjer et generasjonsskifte i områdene. Det er grunn til å tro at det kan komme, noe som vil kunne bryte trenden med nedgang i barne­tallet.

I tråd med vedtatt barnehagebehovsplan er det gjort en vurdering av kapasitetssituasjonen i området fra 2015, og det kan se ut til at det er grunnlag for å redusere antall barnehage­plasser. Som del av Tæruddalen barnehage drives det en avdeling i gamle Tærud skole med 26 plasser. Det foreslås å legge ned denne fra 01.08.15 dersom antall søkere i hoved­opptaket i mars i 2015 gjør dette er mulig. Barna vil kunne tilbys plass i andre nærliggende barnehager. Det samme gjelder de ansatte som vil tilbys stilling i andre barnehager i kommunen.

Kvalitet i det pedagogiske tilbudet

Barnetallsutviklingen legger viktige premisser for utviklingen i sektoren, og det arbeides kontinuerlig med de konsekvenser denne har for struktur og organisering av sektoren. Parallelt gjennomføres en rekke utviklingstiltak både i skole og barnehage for å styrke kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Disse tiltakene omtales utførlig under S-4, Utford­ringer og prioriteringer i sektoren.


I denne sammenheng er det grunn til å peke på den sterke veksten i antall ressurskrevende brukere. Det har i budsjettet vært nødvendig å styrke innsatsen betydelig for å sikre denne gruppen barn et forsvarlig tilbud.


Kommunen har i 2014 fått et langt bedre kunnskapsgrunnlag for treffsikker planlegging i det vi nå har gode levekårsdata helt ned på grunnkretsnivå. Levekårsvariasjonene reflekteres i skolenes resultater, men mønsteret er ikke entydig. Det er dermed et visst rom for å bryte de mønstre av sammenhenger man ser mellom folks levekårssituasjon og utdanningsnivå på den ene siden og deres barns resultater i skolen på den andre siden.


Av avgjørende betydning for å bryte slike mønstre er at alle barn får tilgang til et barnehage­tilbud av høy kvalitet. Tilgangen på barnehagelærere er i så måte en viktig forutsetning. Dessverre er andelen barnehagelærere i de kommunale barnehagene nå nede på 28,2 %, mens landsgjennomsnittet ligger på ca 34 %. Situasjonen i Skedsmo er imidlertid sammen­fallende med snittet for Akershus som ligger på 28,9. Det gjennomføres nå forsøk med flere barnehagelærere enn det gjeldende norm tilsier, og økt kompetanse hos ansatte i barne­hagene vil være et viktig tiltak for å øke kvaliteten på det pedagogiske tilbudet.


I deler av kommunen er andelen elever med innvandrerbakgrunn nærmere 50 %. Vi vet at disse har svakere resultater i skolen enn elever med etnisk norsk bakgrunn. Å legge til rette for at disse kan prestere i tråd med sine læreforutsetninger, vil kreve et høyt nivå på systemer, kompetanse og ressurser til språklæring gjennom hele barnehage- og skoleløpet.


I K-sak 11/93, «Tilstandsrapport for skoleåret 2010/2011», vedtok kommunestyret følgende: Rådmannen bes utarbeide en sak med konkrete tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen slik at den bli blant landets beste.”Vedtaket er fulgt opp i k-sak 12/93, Tiltak for å heve kvaliteten i Skedsmoskolen. Et av tiltakene, et nytt system for oppfølging og tilsyn med skolene, er iverksatt i 2014, og resultatene så langt er lovende. Det arbeides nå med å utvikle et tilsvarende system for barnehagene.

Hovedtrekk i budsjettet for 2015

Generelt

Utgangspunktet for arbeidet med budsjettet for 2015 har vært det vedtatte budsjett for 2014 og de forutsetninger som fremgår av budsjettrundskrivet, herunder de rammer som følger av rundskrivets pkt. 7.6.2 samt senere justeringer av rammen, bl.a. som følge av forslag til statsbudsjett.

Følgende er innarbeidet i budsjettet (i 1.000 kr):

Besparelse i budsjettet:

Hovedtrekk i budsjettet for 2015
Besparelse fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner:    700.000
Reduserte kostnader til spesialundervisning i private skoler: 1.000.000
Nedleggelse av avd. gamle Tærud skole i Tæruddalen barnehage fra 01.08.15: 1.000.000
Redusert lønnsvekst i SFO    300.000
Sum: 3.000.000

Økning i budsjettet:

Økning i budsjettet
Opprettelse av 16 nye plasser på Frydenlund fra 01.08.15: 5.000.000
Barn med særlige behov, barnehage og skole 3.000.000
Etablering og leie av ekstra klasserom i paviljong ved Skjetten skole fra 01.08.15 1.000.000
Nye lokaler for logopedtjenesten, flytting fra Skedsmokorset, husleie helår       600.000
Styrking av tverrsektoriell samordning og forebyggende innsatser barn og unge       700.000
Drift Bråtejordet skole 1.200.000
Merutgifter strøm 3.000.000
Helårseffekt valgfag 10. trinn 1.000.000
25-30 nye elevplasser, Musikk- og kulturskolen    200.000
Sum: 15 700 000

Det er i tillegg lagt inn noe kompensasjon for elevtallsvekst utover 60 elever.


Det er i forslaget til budsjett for sektoren lagt vekt på å sikre eksisterende drift best mulig, herunder de driftsutvidelser som er nødvendig som følge av vekst i antall brukere. For prioriterte tiltak utenfor rammen med høyest prioritet, vises det til S-6.


Når det gjelder prioriteringer ellers, vises det til sektorkommentaren.


Barnehagefinansieringen


Barnehagefinansieringen og kommunalt driftstilskudd til private barnehager


Fra 01.01.11 har barnehager vært rammefinansiert, og kommunen skal sørge for like­verdig behandling av alle barnehager i kommunen. Private barnehager skal motta et offentlig til­skudd fra kommunen som skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offent­lige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager året før, minimum 98 % fra 01.08.14. Statsbudsjettet har ikke gitt signaler om en ytterligere opptrapping av tilskudds­andelen i 2015.


Omleggingen til det nye finansieringssystemet har vært svært ressurskrevende, og uklar­heter i regelverket har skapt uforutsigbarhet både for de private barnehagene og kommunen. Særlig har det vært stor usikkerhet ved hvordan treåringene skal behandles når det gjelder beregning og utbetaling av tilskudd. Det har nå kommet en avklaring på dette, en avklaring som gir konsekvenser helt tilbake til 2011. Kommunen må derfor fatte endringsvedtak både for 2011 og 2012 samt endelig vedtak for 2013 i lys av disse avklaringene. Videre vil det fattes endelig vedtak for 2014 når regnskapet for året 2014 er godkjent av kommunestyret i mai/juni 2015.


For å skape større forutsigbarhet har det kommet et nytt regelverk gjeldende fra 1. januar 2015. I følge ny forskrift skal kommunen legge barnetall og regnskap to år tilbake til grunn (dvs. fra 2013 for 2015) ved fastsettelse av tilskuddssatsene. Dette innebærer at endelige tilskuddssatser blir gjort kjent i forkant av tilskuddsåret.


Fastsettelse av tilskuddssatser


Det skal fastsettes separate tilskuddssatser for drift og kapital. For drift skal det fastsettes en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass. Det skal fast­settes separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Til­skuddet skal utbetales forskuddsvis hvert kvartal.


Sentralt i fastsettelsen av tilskuddssatsene står treåringene. I 2013 ble treåringene i både kommunale og ikke-kommunale barnehager faktisk håndtert som store fra 1. januar det året barna fyller tre år. Dette fordi alle kommunale og de fleste ikke-kommunale barnehager hadde et merinntak i januar. Det vil dermed ikke være tilstrekkelig areal og pedagogisk bemanning i barnehagene til å regne alle treåringene som små. Ettersom dette var praksis i 2013, og dermed er det som legges til grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, vil det bli svært kostbart å endre denne praksisen. Det foreslås derfor å avvente en endring til det kommer en ny forskriftendring, høyst sannsynlig allerede i 2016. Dersom endringen skal gjøres i 2015, krever det en tilleggsbevilgning til sektoren på 8,1 millioner kroner i 2015.


Endringer i forslag til Statsbudsjett - oppholdsbetaling


Maksimalpris for oppholdsbetaling i barnehage økes med 100 kroner utover normal prisvekst fra 1. januar. Fra 1. august innføres det en ny moderasjonsordning som tilsier at maksimum oppholdsbetaling skal være 7 % av husstandens brutto lønnsinntekt. For barnehagene fore­slås det derfor å fjerne dagens moderasjonsordning for familier med lav betalingsevne fra samme tidspunkt da denne bestemmelsen vil være overflødig.


Investeringer i 2015


På investeringssiden ligger det inne tiltak for å bedre barnehagekapasiteten i Strømmen og Lillestrøm. Det er avsatt 20 mill. kr til utbygging av Strømmen barnehage i 2015 og 35 mill. til Lillestrøm barnehage i 2016.


Det vises ellers til avsnittet Aktuelle skole- og barnehageprosjekter under sektorkommen­taren.


Utfordringer og prioriteringer i sektoren


  • Oppfølging av sak om tiltak for heve kvaliteten i Skedsmoskolen
  • Grunnleggende ferdigheter
  • Videreutvikling av Kjeller kunnskapssenter
  • Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet i skolen
  • Plan for kvalitetssikring av omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen
  • Arbeidet med folkehelse
  • To-årig prøveordning med henvisningsrett for pp-tjenesten til BUP og HABU
  • Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet
  • Vurdering for læring
  • Ny barnehage- og skoleportal
  • Ny leksehjelpordning.

Samlet vurdering av budsjettet for utdanningssektoren


Budsjettet for 2015 representerer en reell styrking av tilbudet til barn med særlige behov. For øvrig videreføres det nivået på tjenestene som vi har i 2014.

Sektor for helsevern og sosiale tjenester

Sektorens skal yte faglig forsvarlige tjenester ut fra aktuell etterspørsel etter tjenester og utvikle tilbud og tjenesteprofiler som på sikt møter de kommende behov og bidrar til økonomisk bærekraft. Det er viktig at sektoren balanserer disse perspektiver samtidig. I det arbeidet må det tas høyde for at det er mange eksterne forhold som påvirker økonomiplan­leggingen. Dette gjelder statlige føringer i regelverk, stortingsmeldinger og veiledere, kommunale planverk, befolkningsutvikling og brukernes forventninger til kommunens tilbud og tjenester. Dessuten må det legges til grunn at Samhandlingsreformen fra 2012 har med­ført en planlagt overføring av oppgaver, men ikke minst en skjult og glidende ansvars­forskyv­ning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen må dermed håndtere flere og mer kostnadskrevende brukere. I Helse- og sosialsektoren er det et særtrekk at de fleste tjenester har en nær sammenheng og en gjensidig påvirkningskraft på hverandre. I vurderinger av hva som er de helhetlige og smarte grep i økonomiplanen, er det viktig å hensynta at endringer i en tjeneste ofte vil ha konsekvenser for andre tjenester i sektoren – enten positivt eller negativt.


Det har de senere år vært ulike gjennomganger av sektorens tjenester, både i regi av ekstern konsulent og ved internt igangsatte prosesser, med sikte på å optimalisere drift og organi­se­ring.


Resultater fra Agenda Kaupang rapporten og statistikk fra KOSTRA er tidligere gjort kjent for politiske utvalg, og er gjengitt i sektorkommentaren sammen med ulike eksempler på internt endringsarbeid.


Sektorens strategi er å styrke kommunens forebyggende innsats, brukernes egenmestring og selvhjulpenhet, og samhandlingen med frivillig sektor. Dette vil bidra til å forhindre eller bremse utvikling av behov, samtidig som det bygger opp om verdien i å kunne leve et godt og selvstendig liv så lenge det er mulig. Denne strategien ligger til grunn for rådmannens prioriteringer i forslag til budsjett.


Budsjettforslaget viser at sektoren har utfordringer med å videreføre driften i 2015 på samme nivå som i 2014, innenfor rammen. I tillegg er det utfordringer med å finne inndekning for helt nødvendige, nye kapasitetsutvidelser. Dette betyr at budsjettforslaget inneholder forslag til reduksjon i kostnadsnivå som gir konsekvenser for eksisterende drift og manglende løsning av kommende må-behov. Vel så viktig er det å merke seg at sektorens budsjettforslag inne­holder en del risikoområder, som kan påvirke de økonomiske resultater for 2015. Dette gjelder i særlig grad konsekvensene ved bortfall av rett til Arbeidsavklaringspenger (AAP) for en del brukere, sektorens arbeid med tettere oppfølgning av eksterne kjøp av tjenester til særlig ressurskrevende brukere, lønnsutbetalinger til variabel lønn, og videreføring av besparelser i Avdeling for miljøarbeidtjenester. Det er ikke funnet rom for å avsette midler til å innarbeide det samlede risikobildet i budsjett, da det er usikkert hvordan dette vil inntreffe.


Nedenfor gis en oversikt over nye tiltak det er funnet rom for innenfor rammen og eksiste­rende tiltak som inngår i inndekningsøyemed. Konsekvenser av inndekningstiltakene omtales særskilt under hvert enkelt programområde senere i dokumentet. Nye behov for kapasitets­utvidelser som det ikke er funnet rom for, omtales i punkt S6.


Avdeling for hjemmetjenester har over tid hatt stort press på tjenestene. Dette både som følge av flere og mer ressurskrevende brukere, samtidig som sektoren har en strategi om å øke satsingen på den hjemmebaserte omsorgen der flere kan få oppfølgning i eget hjem. Ovennevnte har medført at tiltakstiden (den planlagte tiden brukt i hjemmene) økte med 13 % i 2013, noe som har gitt et etterslep i bemanningen. Avdelingen foreslås styrket med 8 årsverk.


Fra 2015 innføres hverdagsrehabilitering som del av de forebyggende tjenester i hjemme­tjenesten. Resultatet av tiltaket forventes å være mer effektiv tjenesteoppfølgning hos de aktuelle brukerne og redusert behov for tjenester i fremtiden. Det vil imidlertid gå noe tid før en ser full effekt av satsingen.


Det foreslås derfor i en mellomperiode å styrke avdelingen med ytterligere 6,5 årsverk. Disse årsverkene finansieres ved en besparelse som oppnås gjennom å foreslå en utsettelse av oppstart og drift av omsorgsboligene i Kjerulfsgate bo- og aktivitetssenter til 1/1-2016. Fra 2016 vil de 6,5 årsverkene inngå som del av bemanningen i Kjerulfsgate bo- og aktivitets­senter.


Det vil fra høsten 2014 og våren 2015 være et behov for avlastningstjenester for 10 nye brukere over 18 år. For å få etablert et tilbud til de 10, som kommer i tillegg til dagens 8-9 brukere i avlastningsboligen, foreslås det å legge til rette for å flytte avlastningstjenesten for voksne til ledige lokaler ved Asak avlastningssenter på Leirsund. Få å håndtere nye brukere er det funnet rom for etablering av 3 nye årsverk, mens kartlegging av behov for årsverk viser et samlet behov for 4,8 nye. Det resterende merbehovet på 1,8 årsverk ligger utenfor rammen, se S6.


Det er i tråd med sak om «Differensiering av sykehjemsplasser» fra 2011, og som følge av en presset driftssituasjon, lagt inn en styrkning på 2,5 årsverk på korttidsavdelingene i Avdeling for sykehjemstjenester.


I avdeling for sykehjemstjenester har det i tillegg vært behov for å styrke driftsbudsjettene med 1 mill. kroner for å kunne møte økte driftskostnader, blant annet til håndtering av smitte­avfall og bruk av mer kostbart medisinsk forbruksmateriell.


Sektoren har, med unntak av et fåtall avdelinger, ikke funnet rom for budsjettering av overtid de siste årene. En slik situasjon er ikke bærekraftig over tid da sektoren ikke har buffere til å oppta slike merkostnader innenfor rammen. Det foreslås avsatt 6 mill. kroner til formålet i 2015.


For 2015 er det budsjettert med et samlet tilskudd fra integreringstilskudd for flyktninger på vel 60 mill. kroner. Dette er en økning på 9,9 mill. kroner fra budsjett 2014. Beløpet inklu­derer økt mottak av 10 flyktninger i 2015, og merinntekten skyldes flere personer i tilskudds­ordningen samt at satser for integreringstilskudd er foreslått økt i statsbudsjettet for 2015.


Regjeringen foreslo i kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 at kommunenes plikt til finansiering av 20% av kostnadene ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten for somatiske lidelser skulle opphøre fra 2015. Forslaget er videreført i statsbudsjett 2015, og sektorens ramme er redusert med 52,7 mill. kroner som følge av endringen.


Tiltakspenger er en statlig ytelse som gis til deltagere i statlige, arbeidsrettede tiltak og som ikke har statlige ytelser fra før. Staten har i 2014 redusert antall personer som mottar ytelsen med 53, fra 100 til 47 personer. Dette gir NAV Skedsmo en reduksjon i beregnet tilskudd på ca. 6,35 mill. kroner i 2014, noe som er kompensert rammen i 2015.


De 3 store avdelingene med døgntjenester har over tid ikke hatt realistiske budsjetter til enkelte variable lønnsposter, så som ferievikar, ekstrahjelp, sykevikar ved korttidsfravær. Budsjettet er styrket med 3,4 mill. kroner på disse postene i 2015, slik at budsjettene er mer realistiske.


Satsene for kommunal egenandel for institusjonsplasseringer i barnevernet er i statsbudsjett 2015 foreslått økt med kr. 15.000 pr. måned. Det er lagt inn 3,8 mill. kroner til dekning av merutgiftene.


Det er behov for å styrke bemanningen på legevakten grunnet økt pågang av pasienter, både på telefon og ved oppmøte, tilsvarende 2,47 årsverk, som legevaktsoperatører og en avdelingsleder. Legevakten finansieres av deltagerkommunene, og merkostnadene knyttet til bemanningsøkningen er følgelig fordelt på disse.


Kommunestyret vedtok i sak 14/95 «Tilleggsanmodning fra IMDI om bosetting av flere flykt­ninger i 2014 og 2015» å ta imot 2 nye enslige mindreårige flyktninger i 2015. Disse kan motta tilbud uten bemanningstilførsel i 2015. På denne bakgrunn, og hensyntatt at tilskudd som gis til målgruppen øker i statsbudsjett for 2015, er det beregnet en merinntekt på 1,1 mill. kroner, som er innarbeidet i budsjett 2015.


I kommuneøkonomiproposisjonen 2015 ble det foreslått å avvikle refusjonsordningen for kommunale utgifter til barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger fra


1. januar 2015. I statsbudsjett for 2015 er forslaget reversert, og det legges opp til en videre­føring av dagens ordning, med oppjusterte satser for tilskudd. Dette gir en merinntekt på 0,85 mill. kroner som er innarbeidet i budsjett 2015.


Kommunestyret vedtok i 2014 å imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) anmodning om å bosette 10 flere flyktninger i 2015. I saken fremgikk det at det er behov for å styrke bemanningen for å kunne motta flyktningene på en kvalitativt god måte. Det er lagt inn 2 ekstra årsverk, tilsvarende 1,3 mill. kroner som er dekket innenfor rammen.


I tråd med en varslet aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp fra 2015 foreslås det etablert et kommunalt jobbsenter i regi av NAV Skedsmo. Dette forventes blant annet å gi lavere utbetaling av sosialhjelp ved at det gis råd og veiledning til søkere av sosialhjelp, samt stilles krav til aktivitet for å motta sosialhjelp. Det foreslås opprettet 4 årsverk for å drive senteret. Stillingene finansieres ved omdisponering fra dagens ramme for Kvalifiserings­program (KVP). Det er lagt inn en nettoeffekt i 2015 på 1 mill. kroner, og en helårseffekt i 2016 på 3 mill. kroner.


I budsjett 2015 foreslås i tillegg opprettet 2 årsverk i NAV-Skedsmo som skal arbeide sær­skilt med kvalitetssikring og tettere oppfølging av sosialhjelpsvedtak, med sikte på redusert utbetalt sosialhjelp. Stillingene finansieres ved redusert budsjettert sosialhjelp. Netto innsparing er beregnet til 0,5 mill. kroner i 2015 og 1,5 mill. kroner med helårseffekt i 2016.


Beregninger viser at det ligger et betydelig inntektspotensiale i å styrke arbeidet med å søke tilskudd fra tilskuddsordningen «Tilskudd til personer med alvorlig funksjonshemming og/eller adferdsvansker». Flyktningavdelingen ser at Skedsmo har hatt et «underforbruk» av til­skuddsordningen. Det foreslås å opprette 1 årsverk som i 2015 vil dekkes av de økte tilskudd avdelingen forutsettes å motta. Fra 2016 forventes det at arbeidet vil gi merinntekter utover kostnaden ved opprettelse av stillingen.


Tjenestekontoret har måttet kjøpe tjenester fra private leverandører for å kunne gi forsvarlige tilbud til en del særlig ressurskrevende brukere. Det siste året har det vært en betydelig økning av disse sakene tilsvarende ca. 15 mill. kroner. Det er i 2015 lagt til grunn en vesentlig reduksjon i utgifter til slike kjøp, og dette muliggjøres ved å fokusere på sikre beste effektive omsorgs/behandlingstiltak. Arbeidet fra Tjenestekontoret sin side vil være å avklare med bruker realistisk målsetting, stille relevante krav og vilkår til bruker selv, og til innholdet i tjenesteutførelsen fra den private aktøren. Det er også viktig å involvere spesialisthelse­tjenesten i arbeidet. Det foreslås at det opprettes 1 årsverk som saksbehandler med sær­skilte krav til kompetanse på dette området. Årsverket finansieres gjennom de effekter som kan hentes ut i satsingen på presis bestilling i tråd med brukers ønske og behov.


Foreslåtte tiltak for å komme innenfor tildelt ramme


Det foreslås å ikke budsjettere med bruk av dobbeltrom i 2014. Dette gir avdelingen en bud­sjettmessig besparelse på ca. 1,5 mill. kroner, tilsvarende en reduksjon på 3 årsverk, samt bortfall av vederlagsinntekt for de 4 plassene. Det foreslås i tillegg å avvikle budsjett for kjøp av 7 plasser fra 2015. Disse tiltakene innebærer at kapasiteten i sykehjemmene reduseres med til sammen 11 fra 2015.


Oppsøkende team i Avdeling for hjemmetjenester er ikke en lov-pålagt tjeneste, og foreslås nedlagt. Dette teamet har hatt som oppdrag å oppsøke alle 80-åringer i kommunen med til­bud om å kartlegge bosituasjon og gi informasjon, i den hensikt å forebygge eller utsette fremtidige tjenestebehov. I tjenesten er det i dag 2 årsverk, hvorav 1 årsverk er vakant. Beregnet innsparingseffekt er 1,2 mill. kroner.


Avdeling for miljøarbeidtjenester har for 2014 varslet et mindreforbruk i størrelsesorden 4 mill. kroner. Det legges til grunn at det er mulig å videreføre denne besparelsen inn i 2015, og avdelingens ramme er derfor redusert tilsvarende.


Antall plasseringer av barn utenfor foreldrehjemmet i barnevernet har i 2014 vært lavere enn forutsatt. På bakgrunn av dette, og som et tiltak for å tilpasse budsjett til rammen, legges det opp til å redusere antall budsjetterte plasseringer i institusjon med 4, og i fosterhjem med 1 plassering. Samlet innsparingseffekt er 4,1 mill. kroner.


I dag mottar ca. 400 personer økonomisk sosialhjelp ved NAV Skedsmo hver måned. Av disse antas at ¼ har en fast inntekt som uføretrygd, alderspensjon, arbeidsinntekt, og anses å være uten utsikter til inntektsøkning. Halvparten av disse, 50 personer, antas å være lang­tidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Som tiltak for å komme i budsjettbalanse foreslås det en innstramming av praksis der denne gruppen fra 2015 ikke gis økonomisk sosialhjelp til dekning av husleieutgifter. Begrunnelsen er at sosialhjelp er ment å være en midlertidig ytelse for å overkomme en vanskelig livssituasjon. I praksis vil konsekvensen av tiltaket være at brukere må foreta omprioriteringer innenfor egen økonomi eller flytte til mer nøkterne boforhold med rimeligere bokostnader. Tiltaket vil kunne medføre store utfordringer knyttet til bosetting av flyktninger. En stor del av de flyktningene som skal bosettes vil ikke være økonomisk bemidlet til å kunne betjene leie på boligmarkedet, og vil måtte få supplerende sosialhjelp til husleie i en overgangsperiode. Dersom tiltaket også skal gjelde flyktninger kommunen har påtatt seg et ansvar for ovenfor IMDI, vil mange måtte flytte ut av kommunen til områder hvor boligkostnadene er betydelig lavere. Skedsmo kommune vil da miste integreringstilskudd og sannsynligvis bryte en avtale inngått med IMDI.


Det er lagt inn en reduksjon på 1 årsverk som samhandlingskoordinator da det anses at funksjonen kan ivaretas gjennom Regionalt samhandlingskontor for Nedre Romerike.


Det er lagt inn en reduksjon på ytterligere 1 årsverk på Sektorkontoret, ved at stillingen som rådgiver-Friskliv fra 2015 lønnes innenfor tilførte midler til oppstart og drift av Kjerulfsgate bo- og aktivitetssenter.


Tilskudd til Kirkens bymisjon og Mercy House foreslås ikke videreført. Tiltaket har en inn­sparingseffekt på 1,25 mill. kroner. I de helhetlige vurderinger er det sett hen til sektorens totale merbehov, nødvendigheten av strenge prioriteringer og fokuset på å sikre tiltak som er lovpålagt eller som ligger tett opp til lovpålagte tiltak.

Kultursektoren

Utviklingstrekk 2015


Skedsmo og Lillestrøm inngår i en overordnet strategi som skal gjøre regionen i stand til å ta imot en større befolkningsøkning på en bærekraftig måte. Lillestrøm har siden 2000 styrket sin regionale rolle. I dette perspektivet er det viktig med en kulturutvikling i tråd med de over­ordnede strategiene for kommunen. Som et ledd i urbaniseringen kreves en offensiv kultur­utvikling som ivaretar befolkningens krav til en regionalhovedstad med kunst og kultur. Samtidig som tiltak i nærmiljøene må ivaretas med tilrettelegging for møteplasser og tiltak for barn og unge.


Skedsmo kommune har vi en målsetting om å bli "regionens mest inter­essante besøksmål og Østlandets beste bosted for de som er opptatt av kultur”.

I Kommuneplanens samfunnsdel om kultur og næring, er det tatt inn følgende strategier:

  • Utvikle Skedsmo som arena og vertskommune for større arrangementer
  • Etablere kulturelle fyrtårn
  • Etablere et forpliktende, langsiktig samarbeid mellom kommune, kulturliv og næringsliv om sentrale felles oppgaver
  • Ivareta bredde og mangfold i Skedsmos kulturliv

Kommunen har god infrastruktur med nærhet til både Oslo Lufthavn og til hovedstaden. I kommunen er det et stort antall idrettsanlegg og kulturscener, samt to omfangsrike messe­haller. Skedsmo er også vertskapskommune for en rekke regionale kulturinstitusjoner. Like­vel gjenstår det arbeid og investeringer for å nå opp i konkurransen med andre byer når det gjelder store kultur- og idretts­arrangement og markeringer på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Kommunens kulturpolitikk har i de seneste 20 årene vært tuftet på at det ikke nødvendigvis er kommunen som driver kulturtiltakene. Dette forutsetter et sterkt engasjement av frivillige organisasjoner, og at de ulike kulturinstitusjonene i kommunen har et sterkt økonomisk og faglig grunnlag. Kulturaktivitet skjer i tett samarbeid mellom ovennevnte aktører, kommunen og næringslivet. Som eksempler kan nevnes: SF kino i Lillestrøm, Lillestrøm Kultursenter, Skedsmo Samfunnshus, Folkets Hus på Strømmen. Drift av kommunale idrettsanlegg baseres på spleiselag mellom kommune og lag og foreninger. Flere lag eier og drifter sine anlegg uten kommunal medvirkning. Å drifte kulturanlegg etter slike prinsipper, er økonomisk gunstig for kommunen og effektivt i forhold til brukerne, men det er veldig sårbart når det gjelder økonomiske svingninger. Drifterne har som regel marginale økonomiske muligheter.


Utfordringer og muligheter


Mulighetsstudie for Kirkegata


Skedsmo kommunestyre har vedtatt en mulighetsstudie for Kirkegata som innebærer opp­start av et arbeid som skal vitalisere gaten. Studien peker på hvordan en kan iverksette en utviklingsstrategi i balanse mellom nybygging og bevaring der en gir rom for utvikling av viktige byfunksjoner og samtidig utvikler et brukervennlig urbant parkstrøk. For å realisere mulighetsstudien, vil det måtte igangsettes et reguleringsarbeid i kvartalet samtidig som det igangsettes et arbeid i samarbeid med grunneiere og kulturinstitusjoner for å få realisert inten­sjonene i den vedtatte utbyggingsstrategien. Dette tilsvarer scenario 3 i mulighets­studien, som inneholder utvikling av multimediahus i Kirkegt.14/Jonas Lies gt.5, nybygg for Akershus kunstsenter i Kirkegt.14, samt utvikling av bypark.


Lillestrøm kultursenter


Lillestrøm kultursenter har i løpet av to år nå fått bedret sine rammebetingelser både med henhold til bygningsdrift og kulturfaglig drift. Dette innebærer muligheter for en mer offensiv kultur­satsing fra kultursenterets side.


Akershus kunstsenter


En prioritert oppgave i perioden er å følge opp nybygg for Akershus kunstsenter. Etable­ring av nybygg for Akershus kunstsenter kan bli et løft for både lokalt- og regionalt kulturliv. Kunstsenteret er ledene innen nyskapende samtidskunst, og vil fortsette arbeidet i nye lokaler. Skedsmo kommune vil etter planen være byggherre. Bygningen skal stilles til dispo­sisjon for leie av Akershus fylkeskommune, leien forutsettes å dekke investeringskost­nadene. Kommunen har vedtatt å stille tomtearealet og den gamle bygningen i Kirkegt. 10 til disposisjon i prosjektet.


Bibliotekstrukturen


Bibliotekstrukturen i Skedsmo består i dag av hovedbibliotek på Strømmen, filial på Skedsmo­korset, supplert med oppsøkende bibliotektjeneste til eldre og funksjonshemmede. I tillegg kommer boktransport til skolene.


Fra 1. januar 2014 trådde endring av Lov om folkebibliotek i kraft.


Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virk­somhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposi­sjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Selvbetjening blir vesentlig for å øke tilgangen og frigjøre personalressurser til viktigere oppgaver.


Kommunen vil gjøre en vurdering av en fremtidig bibliotekstruktur i kommunen. Her vil blant annet kostnader og konsept for et multimediahus/ bibliotek i Kirkegata 14 bli vurdert.


Fylkesbiblioteket i Akershus, ligger i dag på Kjeller. Kommunen diskuterer et samarbeid om etablering av et bibliotek i Lillestrøm. Dette vil være i tråd med en ønsket byutvikling der biblioteket kan ha en viktig regional funksjon.


Utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet


Melding og kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2012-2015 har fokus på idrettsanleggsutvikling på følgende områder:


  • En underdekning på ca. 30 % i forhold til dagens aktivitet etter at Slorahallen er realisert, tilsier fortsatt behov for utvikling av flerbrukshaller.
  • Videre utvikling av stier, tur- og løypenett.
  • Økt satsning på nærmiljøanlegg for å imøtekomme egenorganisert trening og fysisk aktivitet; ballbinger, skileikanlegg, ballsletter, skateanlegg, sandvolleyballbaner, del­anlegg for friidrett m.fl.
  • Økt satsning på utvikling av anlegg for målgruppen 13-19 år.
  • Utvikling av et regionalt helårs svømme- og eventuelt skøyteanlegg på Nedre Romerike.

Utvikling av møteplasser for ungdom


Gode kulturarenaer hvor ungdom får utfolde seg og oppleve inkludering og med­bestemmelse, er viktig for utvikling og vekst. Ungdommens engasjement må tas på alvor i etableringen av nye møteplasser, og ungdom må oppleve at deres kompetanse benyttes.


Samhandling med ungdom, andre kommunale virksomheter og institusjoner må til for å kunne skape møteplasser det til enhver tid er behov for. Fritids- og ungdomsavdelingen vil i perioden evaluere det totale ungdomsarbeidet og sammen med ungdommen videreutvikle og etablere gode ungdomstiltak i sentrumsområdene og i nærmiljøene.


Kommunen har planer om utvikling av sentrale arenaer for ungdom i Lillestrøm og på Strømmen. Satsingen på gode arenaer i nærmiljøene vil allikevel være viktig. Utviklingen har vist at de yngste gruppene får gode tilbud i skolenes lokaler, mens de litt eldre trenger en


sosial møteplass hvor det er mulig å delta i aktiviteter/kulturverksteder.


Biblioteket på Strømmen benyttes i dag i stor grad av barn og unge, vi vil se på en videre utvikling av arenaen med tilrettelegging av tiltak for denne målgruppen.


Nytt kulturbygg - Skedsmokorset


Det er registrert et ønske om et tidsmessig kulturbygg på Skedsmokorset. Dagens sam­funns­hus trenger en oppgradering for å være et tidsmessig kulturbygg. Det har nå i flere år fra enkelte brukermiljøer på Skedsmokorset vært arbeidet for å realisere en utbygging av Husebylåven til kulturformål. Det er etablert en prosjektgruppe som har lagt frem et forslag for utbygging av Husebylåven, i desember 2014 vil gruppen ferdigstille en sak om et mulig driftskonsept for kulturbygget som igjen skal gi grunnlag for endelig beslutning om bygget.


Ved eventuell bevilgning i forbindelse med budsjettbehandlingen vil en kunne påbegynne detaljprosjekteringen i 2015.

Teknisk sektor

Teknisk sektor har innenfor sitt fagområde et overordnet ansvar for å legge til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen og en byutvikling i de urbane områder i tråd med byutviklings-strategien.


Dette arbeidet er i hovedsak nedfelt i kommunens vedtatte kommuneplan. Kommuneplanen er inne i en rulleringsprosess. Planstrategi og planprogram er vedtatt og kommuneplan for perioden 2015 – 2026 er utarbeidet. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 15. september 2014 og forventes vedtatt første kvartal 2015. I tillegg til dette utarbeides det områdereguleringer og detaljreguleringsplaner som gir direkte føringer for en bærekraftig utvikling.


Aktiviteten i sektoren er også styrt av de hovedplaner som er utarbeidet for veilys, vann og avløp og vannmiljø. Fra disse planene utledes andre fagplaner som; utskifting av grått støpejern (vann) og rehabilitering av avløps­nettet. Alt som et viktig ledd i kommunens miljø- og klimasatsing. Sektoren vil i kommende periode ha et økt fokus på klimatilpasning og over­vannshåndtering. Videre vil perioden bli preget at store prosjektet knyttet til at Nittedal fra 2017 skal levere sitt avløpsvann for rensing hos NRA.


Sektoren bidrar også til utarbeidelse av andre fagplaner eks vis strategiplan for IKT en plan som er meget viktig for teknisk sektor for å bygge opp om bl. a. WEB-baserte tjenester til publikum. Videre har sektoren bidratt til utarbeidelsen av digitaliseringsstrategien i kommunen. Sektoren har også digitalisert flere tjenester til publikum som nye temakart og servicevarslinger via SMS.


I tillegg til dette gir kommunens sektorovergripende mål og sektorens hovedmål retning for det resultatet sektoren skal jobbe mot i 2015 – 2018. Sektorens mål inneholder også hoved­målene for energi og klima og miljø.  Dette fordi rådgiverne for disse to fagområdene, som er sektorovergripende, er organisert på teknisk sektor. Resultatmålene, på programområdene, vil være knyttet til kvaliteten på tjenesteytingen til den enkelte bruker og sektorens bidrag til en bærekraftig utvikling.


Arbeidet med kvalitetsprosjektet ble sluttført og satt i drift i 2014. Vi har da modellerer og utviklet våre hovedrutiner og hovedarbeidsprosesser med tanke på økt kvalitet på våre tjenester og implementering av verk­tøyet i hele sektoren. Videre er dette et ledd i automati­sering av sektorens tjenester. Gjennom denne prosessen vil vi ha økt fokus på servicen i møte med våre brukere, og videreutvikle vårt nett­baserte elektroniske selvbetjeningstilbud.


Sektoren fakturerer eiendomsskatt og kommunale avgifter to ganger i året. Beløpene som faktureres har økt de siste årene og en halvårsregning på kommunale avgifter for en normal­husstand ligger på 5 250 kroner. Sektoren har i 2015 som mål å tilby valgfri fakturerings­frekvens. Innbyggerne vil da selv velge om de vil ha månedlig, kvartal eller halvårlig regning.


1.januar 2015 begynner en ny skatteperiode og arbeidet med omtaksering må ferdigstilles i starten på 2015 før skatteseddelen sendes til hjemmelshaver og skattelistene legges ut til offentlig innsyn senest 1. mars. Det legges ned betydelige ressurser for å få de ulike tjenestene ferdig i tide, samt ta i bruk alle nye verktøy ifm. utsending av skattelister, kunde­henvendelser, klagebehandling og påfølgende forvaltning av eiendomsskatten. Det må lages gode rutiner for digital saksbehandling. Målsettingen er å benytte felleskomponenten Svar­UT, som er en digital meldingstjeneste, ved utsendelse av skatteseddelen.


En stadig økende innbygger tall i kommunen gir et økende press på sektorens øvrige tjenester og økt effektivisering/ kvalitetssikring av arbeidsprosessen/ tjenesten er gjenstand for økt fokus.


Sektoren har et stort investeringsprogram. Anleggene har tatt lengre tid enn forutsatt. Sektoren har derfor mye ubrukte investeringsmidler. Rådmannen har valgt å redusere investeringsbudsjettet for vann og avløp i 2015 slik at sektoren kan komme à jour med bevilgningen. Med ny bevilgning for 2015 og overførte lånemidler fra 2014 har sektoren et investeringsbudsjett på vann og avløp på 97,1 mill. kroner. Investeringene må i snitt ligge på ca. 100 mill. kroner hvis kommunen skal klare å skifte ut alt gammelt ledningsnett i løpet av 15 år.


Kommunestyret vedtok i 2012 en plan for utskifting og oppgradering av veilysanleggene i kommunen. I hovedplanen for veilys ligger det inne en årlig bevilgning på 10 mill. kroner de neste 9 årene. Sektoren er godt i gang med gjennomføringen. Midlene vil bli benyttet til utskifting av gamle energikrevende armaturer til nye LED armaturer, ombygging for måling og styring av forbruk og til utskifting av dårlige kabler. Investeringene for 2015 vil i hovedsak bli benyttet til ombygging av anlegg for måling og styring av forbruk.


Videre er det laget en sak til politisk behandling om disponeringen av tilbakeføre midler fra de tidligere selskapene NRV A/S og RA-2 A/S.  I 2014 ble det tilbakeført til 125 mill. kroner (fond 2). Deler av disse midlene foreslås brukt i et større prosjekt, pumpestasjon Kjellerholen og overføringsledning i Nitelva til NRA.  Det er også her Nittedal kommune skal koble seg på når de starter levering til NRA i 2017.  Skedsmo og Nittedal kommuner betaler 50% hver av investeringene på ca 100 mill. kroner.


Etablering av teknisk infrastruktur i Solbergområdet ble politisk behandlet i oktober 2014. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 77,2 mill. kroner i perioden 2015-2019. Rådmannen har i handlingsplanperioden 2015-2018 lagt inn 59,6 mill. kroner i investeringer i vei, vann og avløp for Solbergområdet. Kommunens andel av kostnadene er anslått til 17,8 mill. kroner, resten finansieres gjennom refusjoner, årsgebyrer og tilknytningsavgifter. Kommunen må forskuttere investeringen og det er usikkerhet knyttet til kostnadsfordelingen. Anlegget vil bli prosjektert i 2015 og en planlegger å starte med grunnerverv. Det skal bygges vann og avløp langs Solbergveien mellom Tæruddalen og Ramstadveien. I Langgata, Solberg Vestre, Solberg Østre og Ringdalsveien skal det bygges vei, vann og avløp til kommunal standard. Det er ca. 150 eiendommer som berøres. Formålet med opparbeidelse av teknisk infra­struktur er at Solberg på sikt kan utvikle seg til et attraktivt og velfungerende boligområde. I tillegg vil friområdene i Romerikesåsen bli gjort mer tilgjengelig, spesielt vinterstid, ved at det etableres kommunal standard på veiene og utfartsparking.


Teknisk sektor har og vil fortsatt ha fokus på viktigheten av å rekruttere og beholde personell med høy kompetanse. Dette er en viktig del av kvalitetssikringen av våre tjenester. I budsjettet for 2015 er det lagt inn en ny prosjektlederstilling for oppfølging av vann- og avløpsanlegg. Skedsmo kommune har også i perioden videreført ordningen med traineer med ingeniørutdannelse. Tiltaket er interkommunalt og omfatter kommuner og inter­kommu­nale selskaper på Romerike.


Sektoren har også fokus på å beholde kvalifisert personale gjennom de ordninger som avtale­verket gir, men også gjennom å opprettholde et godt, spennende og utviklende arbeidsmiljø.


Skedsmo kommune har for store selvkostfond på vann og avløp. Ved inngangen til 2015 anslås det at vannfondet vil være ca. 19 mill. kroner og avløpsfondet ca. 46 mill. kroner. Dette er penger som er avsatt på grunn av at det er tatt inn forhøye årsgebyrer tidligere år. Kommunen har en tidsfrist på fem år til å tilbakeføre pengene til abonnentene. Denne tids­fristen nærmer seg for en store del av pengene. I 2015 har rådmannen lagt inn en reduksjon i årsgebyrene for å redusere fondene. I 2015 er det budsjettert med 12 mill. kroner i bruk fra vannfondet og 18 mill. kroner fra avløpsfondet.


Når det gjelder priser på tjenestene forvaltet av teknisk sektor har rådmannen foreslått følgende:


Årsgebyr for vann


Gebyret reduseres med 4,6 % fra 2014 til 2015.


Årsgebyr for avløp


Gebyret reduseres med 3,9 % fra 2014 til 2015.


Renovasjonsgebyret


Gebyret økes med 3,0 % fra 2014 til 2015.


Tilknytningsavgift


Avgiften økes med 3,0 % fra 2014 til 2015.


Situasjonskart


Gebyret holdes uendret fra 2014 til 2015.


Feiegebyret


Gebyret reduseres med 10 % fra 2014 til 2015.


For øvrige priser vises det til prisvedlegget i teknisk sektor.

Fant du det du lette etter?

Takk, så bra! Hva lette du etter?

Beklager, det vil vi gjøre noe med. Hva lette du etter?