Kommunikasjons-knutepunkt eller levende by?

Hvordan vil fremtidens Lillestrøm bli? «Høyere, tettere og grønnere» var slagordet til tidligere miljøvernminister med ansvar for fysisk planlegging, Bård Vegar Solhjell. Konsentrert byutvikling, fortetting og knutepunktsutvikling er blitt svaret på miljøutfordringene økt transportarbeid og stor befolkningsvekst på Østlandet.

Dette gjenspeiles i den regionale planen for Oslo og Akershus hvor veksten skal kanaliseres et «bybånd» og Lillestrøm er vist som en «regional by». Planen viderefører  utviklingen av Osloregionen mot en flerkjernestruktur. Dvs flere mindre byer som supplerer hovedstaden, framfor sentrum vs periferi og Oslo vs forstad som karakteriserte rollefordelingen tidligere.

Skrevet av: Arkitekt MNAL Alv Skogstad Aamo

En attraktiv by, et attraktivt bysentrum

Dette er en nødvendig og riktig strategi for å redusere transportbehov og øke kollektivreiseandelen. Det er rasjonelt, bærekraftig og økonomisk. Det er derimot ikke gitt at høyere og tettere utbygging gir gode bymessige kvaliteter. Hvis regionbyene skal bli mer enn effektive logistikkområder, må vi skape attraktive stedskvaliteter og bymiljøer. Vi må skape bysentra og nabolag som blir attraktive og som gjør at vi ønsker å bo, handle, jobbe og bruke fritiden vår her. Det er i dag nok av alternativer i kjøpesentra, næringsparker og boligforsteder. Byen er ikke lenger et «onde» vi tvinges til å oppsøke for jobb, handel eller kultur, men et sted vi velger å bruke vår tid og penger i. Skal byen over tid lykkes i denne konkurransen og igjen bli våre fortrukne omgivelser for bolig, arbeid og fritid, er fellesskapets arenaer – byens gater og plasser – den viktigste faktor. De kan ikke lenger overgis til biltrafikk, parkering og skjødesløs utforming, men må programmeres og utformes for å gi tilbud og mening som er relevant for vår tid. må vi også klare å gi byens offentlige rom ny mening og nytt innhold. 

Positive byrom

Fortetting og transformering av lavt utnyttede arealer gir de ubebygde offentlige arealene enda større betydning. Til en viss grad kan de nye prosjektene skape nye byrom og bidra til byliv og aktivitet, men ofte blir dette i form av innvendige arealer, arealer på lokk og takterrasser. Det er en fare for at disse fremstår privatisert, med begrenset tilgjengelighet og bruksområder. I en tettere bysituasjon vil derfor kvalitetene og potensialet som kan utvikles i de ubebygde offentlige arealene være avgjørende for at byens skal gi god livskvalitet og varierte sosiale arenaer for sine innbyggere. Likeledes er kvalitetene i de offentlige rom viktige for de som bruker kollektivtrafikk til sentrum. I fremtiden vil arealpress og miljøhensyn tilsi at en enda større andel av transport skal foregå med kollektivreisemidler, gange eller sykkel. Trygge og attraktive bevegelseslinjer i sentrum vil være avgjørende for at en slik miljøriktig utvikling oppleves som positiv.

Prioritering av interessene til de som reiser til og fra Lillestrøm kollektivt, bor eller arbeider på Lillestrøm, tilsier at byutviklingen må legge til grunn bedre forhold for gående og syklende, samt mer varierte og attraktive rekreasjons- og aktivitetsmuligheter i sentrum.

Hva med parkering?

Gateparkering og annen overflateparkering er ikke forenlig med en slik målsetting. Arealene er for verdifulle til «oppbevaring av biler». Byen trenger rom for brede fortau, for vegetasjon og et trafikkareal som kan brukes av både syklende og kjørende. Redusert biltilgjengelighet og bakkeparkering vil frigjøre arealer som kna bidra til å utvikle byens attraktivitet og gi rom for nye sosiale arenaer og aktivitetsmuligheter. Byplanlegging og premissene for byutvikling har i moderne tid vært styrt av bilismens logikk og dogmer. Vi har tatt trafikkingeniørenes framskriving for gitt og latt byene endres etter forstadens bilbaserte logikk; kjøpesentre, innadvendte boligprosjekter og trafikkdominerte utearealer.

Aktiviteter

Vi vet lite om hvilke aktiviteter og muligheter en alternativ planleggingsideologi og en alternativ arealbruksprioritering inneholder. Det er nødvendig å gjenoppdage byens potensial for ulike aktiviteter og sosialt liv. Kan fysisk aktivitet, lek og idrett, også finne sted utenfor idrettsparkene og de avgrensede treningsanleggene? Kan ulike aldre og befolkningsgrupper få tilbud som skaper trygge og levende byrom? Byer er kanskje den menneskelige sivilisasjons tydeligste uttrykk for at vi kan leve i fredelig og tett sameksistens. Tilsvarende er «homo ludens» - det lekende menneske – en grunnleggende side ved sivilisasjonens utvikling – konkurranse og kamp settes inn i en kontekst hvor aksept og gjensidig anerkjennelse er grunnlaget, ikke slåsskampens eller krigens logikk. By og lek, byliv og fysisk aktivitet, kan sameksistere og bidra til å fornye og styrke byens sosiale liv. 

Hvordan lage fremtidens byrom

Vi som er byplanleggere og arkitekter har ikke svarene på hvordan vi vil bruke byen og byens rom i framtiden. Vi vet ikke hva som er fremtidens byborgeres behov og ønsker. For å utforme fremtidens byer og byrom må vi både forstå tradisjonell og eksisterende bruk, og studere utviklingstrender i hvem som bruker byen og hvordan. Ikke minst er det viktig å finne rom for eksperimentering og utprøving. Temporær bruk av byrom og midlertidige aktivitetsmuligheter gir både brukere og planleggere muligheter til å utforske byens potensial for bruk og aktiviteter. Vi har tidligere sett hvordan tradisjonelle aktiviteter har fått sine «urbane uttrykk». Basket blir street-basket, fotball blir five-a-side og strandvolley flytter fra standen og inn på torget! Ikke minst har vi sett aktiviteter og utfoldelser utvikle seg med basis i byens rom og fysiske karakter. Parkour, rullebrett og skating bruker byens fysiske elementer – bygg, bymøbler, kanter og sprang - som sin «treningsbane». I tillegg adopterer vi aktiviteter fra land med lengre urbane tradisjoner - som boulle – og flytter flere aktiviteter fra den private boligsonen ut i det offentlige rom – som grilling og piknik i byens parker.


Fellesstrekk ved alle disse aktivitetene – i motsetning til norske tradisjoner for ensom skigåing blant grantrær – er at tilstedeværelsen av betrakteren er essensiell. Utøverne ønsker å bli sett og bybrukeren får noe å se på. Fysisk aktivitet i byrom blir derfor både et bidrag til trygge byrom med mennesker og aktivitet, og et mottrekk til en samfunnsutvikling med stadig økende innaktivitet. Forutsetningene for utviklingen har vært en renessanse for byen som bolig- og næringsområde, samtidig som utearealer har blitt fristilt og opprustet. 

Planverket i Lillestrøm

Lillestrøm har utarbeidet et stort og ambisiøst planverk for sikring av offentlige rom og gode forbindelser i sentrum. I planene er det arealer sortert i ulike hierarkier og med ulike definisjoner. Det er vel og bra, men både for å utforske hva det konkrete innholdet kan være og for å underbygge og skape entusiasme for hensikten med planene, er det viktig å gi rom for utforskning av mulig aktiviteter og kvaliteter. Temporær bruk og opparbeidelse gir byen et laboratorium for utforskning av muligheter og sikrer et større engasjement i befolkningen for bytviklingsspørsmål.

«Fjordbyen» i Oslo er kanskje det største byplangrepet i Oslo siden Christian IV flyttet byen inn under Akershus’ murer. Realiseringen av planen har blitt fulgt av temporære opparbeidelser av forbindelser – «den røde tråd» gjennom havneområdet – og ulike aktivitetssoner. Det har bidratt til å synliggjøre kvalitetene som planen åpner for og videreføres i Havnepromenadeprosjektet hvor ulike attraksjoner og aktivitetsmuligheter kobles til et tydelig gangstrøk langs fjorden. Innbyggerne kan oppleve nye områder og nye bruksformål, bruk og aktiviteter kan testes ut før mer permanente opparbeidelser finner sted sammen med utbygging.

«Levende torg»

Lillestrøms initiativ med opparbeidelse av asfalterte parkeringsarealer til aktivitetssoner i juli, er et godt eksempel på strategier som må supplere de tradisjonelle planprosessene. Tiltaket viste i fjor hvordan en grå og trist asfaltplass med enkle midler ble et møtested og et aktivt byrom for et bredt spekter aldersgrupper. Den illustrerte at hvis tilbudet etableres, så kommer folk! Det viste at fremtidens by kan oppnå byliv og vitaliserte byrom utover de kjente former vi kjenner fra gågatens handlestrøk i Storgata eller Lillestrøm torgs innadvendte kjøpesenter. 


Byvekst og urbanisering skyter fart på Lillestrøm. Befolkningen har i stor grad vært positive og sett at byutviklingen også har gitt et mer interessant og mangfoldig lokalt tilbud av kultur, møteplasser, handel og service.  I en videre omstilling fra en industri- og landbrukskommune, til en bykommune med kunnskapsbedrifter, høyere utdanning og gode boligmiljøer, vil det være viktig å utvikle byrommenes attraktivitet og mangfold. Ved å vise kvalitetene ved å redusere trafikkarealer og øke byrommenes omfang og tilbud, kan det sikres oppslutning og entusiasme for en fortsatt urbanisering av Lillestrøm. 1:1 forsøk og utprøving av byrom er en strategi som både kan reetablere tradisjonelle aktiviteter og utprøve nye – og uansett hvor flinke kommunale og private planleggere som skal forme Lillestrøms framtid, så gjelder fortsatt devisen: «Action speaks louder than words»!
 

Fant du det du lette etter?

Takk, så bra! Hva lette du etter?

Beklager, det vil vi gjøre noe med. Hva lette du etter?